Selskapsformer

Når du skal bestemme deg for hvilken selskapsform som er mest hensiktsmessig for deg, er

det flere perspektiver som bør vurderes. Omfang og risiko i virksomheten du skal drive, ønske

om sikkerhet med tanke på personlig ansvar og tilgang til trygdeytelser, kunder og eventuelle

samarbeidspartneres oppfatning, samt kostnader og administrasjonsmengde. Her følger en

beskrivelse av de vanligste selskapsformene i Norge.

Enkeltpersonsforetak

Et enkeltpersonsforetak er den enkleste selskapsformen å registrere og drive. Selskapet er

gratis å registrere i Enhetsregisteret, der du får tildelt organisasjonsnummer. Dersom du driver

med varehandel og har flere enn fem ansatte må du i tillegg registrere deg i Foretaksregisteret,

som har en engangs registeravgift (se tabell under).

Et enkeltpersonsforetak er ikke en egenjuridisk enhet. Alt økonomisk ansvar hviler på

innehaveren alene. Overskuddet i et enkelpersonsforetak er eierens næringsinntekt, som

innehaveren betaler skatt av person1ig, eller får fradrag for dersom det blir underskudd. Du

kan ikke være arbeidstaker i ditt eget enkeltpersonsforetak, og slipper dermed

arbeidsgiveravgift på din egen næringsinntekt, men har dårligere trygderettigheter enn en

arbeidstaker har. Foretaket må ha norsk virksomhetsadresse, og dersom innehaveren ikke er

bosatt i Norge må det registreres en representant for virksomheten som bor i Norge som er

ansvarlig for innbetaling av avgifter til staten.

Ansvarlige selskaper

Ansvarlig selskap (ANS) og Delt Ansvar (DA) er selskapsformer tilsvarer

enkeltpersonsforetak på de fleste områder, men som har to eller flere eiere. Disse selskapene

er imidlertid egnejuridiske enheter, men overskuddet i slike foretak blir skattbar

næringsinntekt for eierne. Det økonomiske ansvaret hviler her, som ¡ enkeltpersonforetak, på

eierne. I et ANS kan en kreditor kreve et skyldig beløp fra hvilken eier som helst personlig,

uavhengig av hvem som har inngått betalingsforpliktelsen. Man er altså solidarisk ansvarlig

overfor hverandre som eiere. I et DA kan en kreditor kun kreve den andel av gjelden som

tilsvarer eierandelen i selskapet fra hver enkelt eier, altså hvis en person eier 20 % av et DA

kan en kreditor kun kreve 20 % av utestående beløp fra denne eieren personlig.

Aksjeselskap

Et aksjeselskap er en egenjuridisk enhet der økonomisk ansvar tilhører selskapet selv, og ikke

eierne. Det må skytes inn en aksjekapital på minimum kr 100.000,-, enten i kontanter eller i

takserte verdier som er godkjent av en revisor. Daglig leder og styremedlemmer kan bli

personlig ansvarlige dersom selskapet drives på en uaktsom måte. Utover dette er risikoen

begrenset til aksjekapitalen. Eierne av et aksjeselskap kan selv være ansatt i selskapet og heve

lønn, og man har da de samme trygdemessige rettighetene som andre lønnstakere. Det stilles

krav til et styre som må bestå av en styreleder og en vararepresentant. Selskapet kan ha en

eller flere eiere. Selskapet må sende inn regnskap til Brønnøysundregistrene som er

tilgjengelige for allmennheten. Aksjeselskaper har revisorplikt.

NUF (Norskregistrert utenlandsk selskap)

Et NUF er en norsk underavdeling av et utenlandsk aksjeselskap, og fungerer som et

aksjeselskap på de fleste områder. Motivasjonen for å opprette et NUF er som regel at man

kan være ansatt i sitt eget selskap, og dermed ha rettigheter som en lønnstaker. Men mens det

i Norge kreves kr 100.000,- i aksjekapital, er for eksempel kravet i England ett engelsk pund

(C1), og man slipper dermed en større investering for å oppnå de samme rettighetene. Utover

at du må ha et selskap registrert i et annet land (som oftest velger man England) er det lite

som skiller et NUF fra aksjeselskaper, men man har ikke full regnskapsplikt og revisorplikt.

Når det gjelder personlig ansvar er også dette i utgangskpunktet begrenset, som i norske

aksjeselskaper, men ved en tvist vil trolig norske domstoler idømme eiere personlig ansvar

dersom det ikke er noen betydelig aksjekapital i selskapet, siden det er aksjekapitalen som

fritar eierne fra personlig ansvar. Det er altså en viss usikkerhet knyttet til ansvaret ¡ slike

selskaper.

Registrering steg for steg

Brønnøysundregistrene

Det er her du registrerer foretaket ditt, ved hjelp av samordnet registermelding, som du kan

fylle ut elektronisk eller laste ned på registerets webside www.brreg.no. Enkeltpersonsforetak

kan benytte forenklet registermelding. De aktuelle registrene i Brønnøysund er:

•          Enhetsregisteret (for alle foretak)

•          Foretaksregisteret (frivillig for enkeltpersonsforetak som selger tjenester, og har inntil

fem ansatte)

•          Registeret for alternative behandlere (frivillig)

For å registrere et aksjeselskap må man sende inn stiftelsesdokumenter, kopi av vedtekter og

en villighetserklæring fra revisor sammen med registermeldingen. For å registrere et NUF må

du sende inn registreringsbevis for myndighetene i landet der hovedkontoret er registrert, en

erklæring fra styret i selskapet om at det ønsker å etablere avdeling i Norge, og navn på

ansvarlig person i Norge. Ansvarlige selskaper må sende inn en selskapsavtale og protokoll

fra selskapsmøte. Selskapsformene nevnt i dette avsnittet må registreres i foretaksregisteret,

og må betale en engangsavgift på kr 6.000,- for aksjeselskaper og kr 2.500,- for ANS/DA og

NUF. Enkelpersonsforetak som velger å registrere seg i foretaksregisteret, eller som må det på

grunn av at de driver varehandel eller har mer enn fem ansatte, betaler kr 2.500,-.

Samordnet registermelding består av to deler. Del 2 skal kun sendes inn av de som er mva-

pliktige. Les mer om dette under punktet Fylkesskattekontoret.

Telefonnummeret til Brønnøysundregistrene er 75 00 75 00.

Registeret for alternative behandlere

Registeret for alternative behandlere er nylig etablert i Brønnøysund for å hjelpe til å

kvalitetssikre enkelte behandlingstjenester. Registrering er frivillig, men registreringen

innebærer at en kunde kan være sikker på at behandleren er medlem av en godkjent

utøverorganisasjon, at han eller hun er forsikret, og at virksomheten er registrert i

enhetsregisteret. Registeret har pr i dag egne søkelister over akupunktur, fotsoneterapi og

aromamassasje. Det er Sosial- og helsedirektoratet som godkjenner utøverorganisasjoner etter

søknad. Det er en engangsavgift for registrering på kr 500,-, og deretter koster det kr 300,- pr

år å være registrert.

Ligningskontoret

Eiere av enkelpersonsforetak og ansvarlige selskap betaler forskuddsskatt på et forventet

overskudd i bedriften (næringsinntekten). Når skatteåret er ferdig og regnskapet er gjort opp

føres overskudd eller underskudd i selvangivelsen til eierne, det samme gjør selskapets

formue. Forskuddskatten betales i fire terminer til kemneren/kommunekassereren. Man er

selv pliktig til å oppgi forventet næringsinntekt til ligningskontoret, og til å levere

næringsoppgave der de nødvendige tall overføres til selvangivelsen. Man kan oppgi forventet

næringsinntekt på samme skjema man bruker for å endre forventet lønnsinntekt i forbindelse

med utskrivelse av skattekort, eller man kan ta kontakt med ligningskontoret direkte.

Aksjeselskaper og NUF er etterskuddspliktige, og innbetaler beregnet skatt i to terminer i

starten av det påfølgende år. Så kommer en eventuell korreksjon i forbindelse med

skatteoppgjøret på høsten.

På www.skatteetaten.no ligger all info du trenger om skatt, men det er veldig mye

informasjon, slik at det kan være vanskelig å finne fram dersom du kan lite fra før. Det kan

være lurt å benytte seg av fagpersoner (som regnskapsførere eller andre rådgivere) dersom du

er i tvil.

Fylkesskattekontoret

Det beregnes i Norge merverdiavgift (MVA) på alle varer og tjenester, med mindre de er

fritatt for denne avgiften. Merverdiavgiften er 25 %, med unntak av matvarer som har 14  %,

og persontransport som har 8 %. Enkelte tjenester er fritatt for merverdiavgift, blant annet

helsetjenester, undervisning og kulturelle tjenester. Innen helsetjenester er det en begrenset

liste med beskyttede titler som har mva-fritak. Informasjon om dette, eller en offisiell uttalelse

på om du har forretningsområder som er mva-pliktige eller ikke, kan fås fra

Fylkesskattekontoret.

Dersom du er merverdiavgiftspliktig skal du registrere deg i mva-registeret når omsetningen

overstiger kr 50.000,- innen en tidsramme på 12 måneder. Før dette har du ikke lov til å kreve

inn mva fra dine kunder. Del 2 i samrodnet registermelding sendes da inn, via Brønnøysund

til Merverdiavgiftsmanntallet, eller direkte til Fylkesskattekontoret. Dersom man ved oppstart

vet at man raskt kommer til å omsette for mer enn kr 50.000,- kan man søke om å

forhåndsregistreres i merverdiavgiftsmanntallet.

Mer info om merverdiavgift finner du på www.skatteetaten.no.

Fag- og bransjeforeninger

Det finnes mange foreninger som taler interessene til en spesiell yrkesgruppe. Disse kan bidra

med informasjon om aktuelle forsikringer, standardkontrakter og annet som er aktuelt for

etablerere innen sin bransje.

Datatilsynet

Personopplysningsloven med forskrifter regulerer næringsdrivendes rett til å oppbevare

personopplysninger. Man har plikt til å melde fra til datatilsynet dersom man oppbevarer

opplysninger om kunder. Dette kan gjøres på www.datatilsvnet.no eller ved hjelp av et

manuelt skjema som man kan fa tilsendt. Det kreves at opplysninger som oppbevares er

relevante, for eksempel av medisinske behov. Opplysninger skal slettes når det ikke lenger er

et saklig begrunnet behov.

Telefon:            22 39 69 00

E-post: postkasse~datatilsynet.no

Patentstyret

Her kan man søke patenter, varemerke- og mønsterbeskyttelse, samt fa informasjon om hva

som skal til for å søke.

Kontakt:

http://www.patentstvret.no

Telefon:            +47 22 38 73 00

E-post: mail@patentstyret.no

Trygghet for deg

Som selvstendig næringsdrivende er du ikke alltid like godt beskyttet som en arbeidstaker i

forhold til de ulike trygdeordningene. Du må i større grad passe på selv at du har dekker deg

med nødvendige forsikringer.

Sykepenger og fødselspermisjon

Sykepenger og fødselspenger beregnes ut fra et gjennomsnitt av de siste tre års inntekt.

Dersom siste år er høyere enn de tre foregående kan dette året brukes som grunnlag alene. Her

legges både lønn og næringsinntekt til grunn. Dersom du ikke har hatt inntekt de siste tre

årene kan det beløpet du har oppgitt til ligningskontoret som antatt overskudd, beløpet

forskuddsskatt beregnes fra, brukes som grunnlag. Dette grunnlaget for beregning av syke- og

fødselspenger er uansett begrenset oppad til seks ganger Grunnbeløpet hos Trygdeetaten.

Grunnbeløpet endres 1. mai hvert år, og er fra 1. mai 2005 kr 60.699,-. 6 G er derfor kr

364. 1 94,-.

Dersom du lever av næringsinntekt, som du gjør dersom du har inntekten din fra ditt eget

enkeltpersonsforetak eller ansvarlig selskap, er sykepengesatsen 65 % av grunnlaget nevnt

over, etter 1 6 dager fra du ble sykmeldt. Du kan kjøpe en sykeforsikring fra Trygdekontoret

som gir noe bedre dekning. Det finnes tre varianter, forsikringspremien i prosent av

næringsinntekt står i parentes:

•          65 prosent av sykepengegrunnlaget fra første sykedag (1,80 %)

•          1 00 prosent av sykepengegrunnlaget fra 1 7. sykedag (3, 1 0 %)

•          100 prosent av sykepengegrunnlaget fra første sykedag (8,90 %)

Dersom du skal benytte deg av en av disse forsikringene ved fødselspermisjon kreves det at

du har inngått forsikringen 10 måneder før du går ut i permisjon.

Når du er lønnstaker, som du er dersom du jobber i ditt eget aksjeselskap eller NUF, har du

krav på sykepenger fra dag én, men de første 1 6 dagene må selskapet selv dekke kostnaden.

Deretter får man dekket 1 00 % fra Folketrygden, men her er det også bare inntil 6 G. Dersom

du skal ha mer i sykepenger må selskapet dekke differansen mellom sykepengene og 6 G.

For å kjøpe sykeforsikring eller melde fra om sykemelding kan du ta kontakt med

Trygdeetaten her:

www.trygdeetaten.no

Trygdeetatens servicetelefon: 810 33 810

Arbeidsledighetstrygd

Arbeidsledighetstrygd blir beregnet fra et gjennomsnitt av de siste tre års lønnsinntekter, eller

det siste året alene hvis lønnsinntekten er høyest dette året. Næringsinntekt gir ingen rett til

dagpenger ved arbeidsledighet. Dersom du har all din inntekt de siste tre årene fra ditt eget

enkeltpersonsforetak eller ansvarlig selskap har altså ikke krav på arbeidsledighetstrygd. Dette

er en risiko som bør tas i betraktning når du velger selskapsform. Når du driver aksjeselskap

eller NUF kan du være ansatt i ditt eget foretak og heve lønn, som gir rett på

arbeidsledighetstrygd.

Dersom du er arbeidssøkende når du starter virksomheten, og mottar dagpenger, kan du søke

om å beholde disse i en periode på inntil ni måneder. Du kan søke om en utviklingsfase på

inntil seks måneder mens du forbereder oppstarten, og en oppstartingsfase på tre måneder

etter at markedsføring og salg av varer og tjenester har kommet i gang.

For å søke må du hente inn en næringsfaglig vurdering som du bruker som et vedlegg til

søknaden din. I Oslo kan du hente inn en slik vurdering fra Forretningsutvikling Oslo AS eller

gjennom å delta på et etablererkurs i regi av Aetat.

Pensjon

A11 inntekt, både næringsinntekt og lønn gir pensjonspoeng. For en eksakt beregning av

pensjon bør du ta kontakt med trygdekontoret, siden også personlige økonomiske forhold kan

spille inn.

Det finnes to hovedtyper pensjonsforsikringer, en der forsikringspremien og pensjonen er

basert på lønnen du rar utbetalt, og en som er innskuddsbasert. I den sistnevnte blir pensjonen

avhengig av innskutt beløp, og hvilken avkastning du har ratt på dette beløpet.

Finn ut mer om pensjon her:

www.trygdeetaten.no

www.spk.no (Statens Pensjonskasse)

Andre forsikringer å tenke på 

Yrkesskadeforsikring

Yrkesskadeforsikring er obligatorisk dersom du er arbeidstaker selv eller har arbeidstakere.

Dersom du driver enkeltpersonsforetak eller ansvarlig selskap er dette frivillig.

Yrkesskadeforsikring kan du kjøpe hos forsikringsselskaper.

Ansvarsforsikring

Dette er forsikringer som kan være nyttige å ha dersom det er risiko for erstatningskrav. Det

finnes ulike former for ansvarsforsikring, noen dekker kun en eventuell erstatning, mens

andre dekker aIIe kostnader og tapt inntekt i forbindelse med en erstatningssak. Mange

utøverorganisasjoner tilbyr slike forsikringsavtaler til sine medlemmer, av og til er det også

inkludert i medlemsavgiften.

lnventar- og utstyrsforsikring

Dersom man har hjemmekontor bør man forsikre seg om at en eventuell innboforsikring også

dekker utstyr som brukes i virksomheten. Hvis du leier kontor bør du undersøke om du er

dekket av utleiers forsikring.

Markedsplan

Som en del av forretningsplanen kan det være lurt å lage en markedsplan. For din egen del

kan det være nyttig for å planlegge markedsaktiviteter, måle effekten av disse, og holde

oversikt over kostnader til markedsføring. Det er også nødvendig dersom du skal presentere

forretningsplanen for en investor, banken eller andre.

En markedsplan bør inneholde følgende:

En situasjonsanalyse (såkalt SWOT-analyse)

SWOT står for styrker (strengths), svakheter (weaknesses), muligheter (opportunities) og

trusler (threats). Den gir et bilde av hvordan din omverden og bransje ser ut, og hvor du står

pr i dag i forhold til ulike faktorer.

Styrker og svakheter er dine egne interne forutsetninger, som du kan påvirke og endre selv.

Dette kan være behandlingsmetoder, salgskompetanse, svak økonomi, med mer. En faktor,

som økonomi, er enten en styrke eller en svakhet.

Muligheter og trusler er ting du ikke kan påvirke som finnes i omgivelsene dine. Det kan

gjelde lover og regler, nærhet til transportmidler, konkurransesituasjon, endringer i behov,

med mer. Disse faktorene er enten muligheter eller trusler.

Med denne analysen ser du hvor du står pr i dag, hva som kan være dine konkurransefortrinn

og hvilke utfordringer du står ovenfor. Du kan eventuelt lage en tilsvarende analyse for dine

konkurrenter, så får du et enda bedre overblikk.

Mål

Sett opp konkrete mål for hver enkelt markedsaktivitet, kombinert med overordnede

langsiktige mål. Tenk på at disse målene bør være målbare ¡ størst mulig grad, så man kan

måle effekten av de ulike aktivitetene. Dersom målene med markedsaktivitetene er økt salg av

en viss tjenestegruppe, eller økte treff på din webside, kan du lett måle dette. Dersom målet er

høyere kjennskap og endrede holdninger kan det være vanskeligere og mer ressurskrevende å

måle.

Strategi

Hvordan skal man gå frem for å nå målene man setter seg? Strategien er hvordan man

forholder seg til etterspørselen og konkurransen i markedet for å nå de målene man setter seg.

Eksempler på strategiske problemstillinger kan være:

•          Hvem er dine kunder, og hvordan kommuniserer du med dem?

•          Hvordan skal du best posisjonere din bedrift i markedet?

•          Hva er dine konkurransefortrinn, og hvordan kan du videreutvikle disse?

•          Hvilke forretningsområder bør du prioritere?

Regnskap

Alle som driver egen virksomhet er regnskapspliktige. Regnskap er en oversikt over inntekter

og kostnader i bedriften din, og viser hva du skal betale i skatt. Regnskapet hjelper deg å

holde kontroll på din egen økonomi, og gir et grunnlag for utfylling av næringsoppgaven.

Driver du aksjeselskap eller en annen selskapsform i stor skala, har du fulI regnskapsplikt, og

må sende inn regnskap til Regnskapsregisteret i Brønnøysund. Da er regnskapet ditt

tilgjengelig for allmennheten. Dersom du driver et lite enkeltpersonsforetak har du såkalt

bokføringsplikt, og sender regnskapet ditt kun til ligningskontoret. Dette gjør du gjennom å

sende inn næringsoppgaven sammen med selvangivelsen din.

Du kan føre regnskap selv, eller sette det ut til en regnskapsfører.

I postene i regnskapet skal følgende fremgå:

1.         Dato

2.         Beløp og/eller mengde

3.         Koder som viser tilordning i regnskapssystemet

4.         Henvisning til tilhørende dokumentasjon (bilag)

5.         Eventuell avgiftsberegning

6.         Eventuelt navn på kjøper/selger (reskontroførsel)

Bilag

Bilagene er dokumentasjon av de transaksjonene bedriften gjør, dokumenter som viser hvor

inntekter og kostnader kommer fra. Bilagene skal systematiseres og oppbevares på en trygg

måte i ti år. Ligningsmyndighetene har rett til å kontrollere bilagene ved bokettersyn, og

justere eventuell skatt ti år tilbake i tid. Du har kun anledning til å klage på ligningen tre år

tilbake i tid.

Slik fører du bilagene:

Sett alle kvitteringer, fakturaer og andre relevante bilag i perm. Bilagene kan systematiseres

med skilleark med følgende fordeling: Utskrift av bankkonti, bankbilag, momsskjemal -giro,

Lønnsbilag, Diverse bilag/private utlegg, utgående fakturaer, inngående fakturaer (eventuelt

oppdelt i varekjøpsfakturaer og administrative fakturaer som telefon, husleie, rekvisita

mm). Snakk med en fagperson eller ta et kurs for å få dette riktig, det kan spare deg for både

tid, penger og frustrasjon dersom du raskt kommer inn i gode rutiner med bilagshåndtering.

Krav til bilag:

Pass på at bilagene du bruker i regnskapet ditt tilfredsstiller følgende kriterier:

1.         Navn og adresse til den som leverer varen eller tjenesten

2.         Selgers organisasjonsnummer

3.         Beskrivelse av vare eller tjeneste

4.         Kvantum av det som er levert

5.         Spesifisert pris

6.         Spesifisert merverdiavgift

7.         Tidspunkt og sted for levering

8.         Navn og adresse eller organisasjonsnummer på kjøper (gjelder kun for mva-pliktige)

Dette siste punktet er det mange som ikke er klar over, men for å få fradrag for inngående

merverdiavgift må du egentlig kunne bevise at det er du som har gjort transaksjonen. Ved

større investeringer, som kontormaskiner, blir man ofte registrert som kunde og får faktura.

Dersom man kjøper noe i en butikk kan det være lurt å betale med kort, slik at du har et bilag

som beviser at det er du som har gjort transaksjonen.

Siden bilagene gir rett til fradrag i merverdiavgift og skatt er de verdipapirer og bør

oppbevares deretter. For eksempel er en kvittering på et innkjøp til kr 1250,- verdt 250 kr i

momsfradrag, og minst kr 280,- i skattefradrag. Verdien av selve dokumentet er dermed over

500kr.

Kontantomsetning

Det stilles krav til at bedriften bruker godkjent kassesystem hvis bedriften har kontantomsetning. Eget regelverk må følges i dette tilfelle, sjekk med myndighetene hvilke krav de stiller til kassesystem slik at du får det riktig fra starten av.

Fakturering

Myndighetene stiller følgende krav til fakturaene du sender ut, eller kvitteringer du skriver på

kontantsalg:

1.         Dato

2.         Fakturanummer/nummer på kvitteringen som tildeles maskinelt eller er forhåndstrykt

3.         Navn og adresse til den som leverer varen eller tjenesten

4.         Selgers organisasjonsnummer

5.         Navn og adresse eller organisasjonsnummer til ðen næringsdrivende som mottar varen

eller tjenesten (her er det en del unntak når det gjelder kontantsalg)

6.         Beskrivelse av vare eller tjeneste

7.         Kvantum av det som er levert

8.         Spesifisert pris

9.         Spesifisert merverdiavgift

10. Tidspunkt og sted for levering

Det finnes både gratis og billige fakturaprogrammer hvis man gjør noen søk på internett.

Arbeidstid

Som næringsdrivende er det lett å arbeide mye ettersom man ofte er redd for å takke nei til

penger. Dette gjør at man kan slite seg ut. Derfor er budsjetter viktig. Gjennom budsjetter får

du oversikt over økonomien og ser hvor mye du trenger å jobbe for å få den lønnen du vil ha.

De gir deg også et verktøy for å styre tiden din. Når du har nådd budsjettmål for en uke kan du

begynne å booke inn avtaler til neste uke i stedet.

Tenk også på at du må beregne tid til bilagshåndtering og regnskapsførsel, vask av lokaler,

vask av håndklær, salgstelefoner og kundebehandling, med mer. Denne tiden skal dekkes av

inntektene man får fra behandlingene. Det er også viktig med støtte fra personene rundt deg,

da det i starten krever at du legger ned mye tid og energi i virksomheten.

Dine og foretakets penger

Det er viktig å skille mellom dine og foretakets penger. Derfor kan det være en fordel å ha en

egen bankkonto og bankkort som benyttes til foretaket alene, og å oppbevare kontanter i en

egen kasse dersom du har kontantsalg. Hvis du driver aksjeselskap, ansvarlig selskap eller

NUF er det strenge krav til forvaltingen av selskapets midler og selskapet må ha en egen

firmakonto. Når du driver enkeltpersonsforetak er en fordeling av privat- og firmaøkonomi å

anbefale for ryddighetens skyld. Dette gjør du best ved å ha egen firmakonto og overføre det

beløpet du ønsker å disponere til privat bruk til din egen lønnskonto en eller to ganger i

måneden. Har du nettbank hos Skandiabanken, Storebrand eller lignende, kan du lage en egen

eller flere firmakonti her veldig enkelt, og med bra rente.

Uansett selskapsform må du ha en egen skattetrekkskonto hvor du setter ansattes skattetrekk

ved hver lønnsutbetaling. Disse pengene tilhører ikke deg, og myndighetene håndhever denne

regelen strengt.